Selv fikk jeg utdelt en rute på Figgjo, ikke mange hus men med koselig gamle damer. Kommentaren som jeg fikk høre mest var "E du figgen gutt du?" så måtte jeg bøye hodet forsiktig og smile, "Nei, jeg bor på Ålgård." og da fikk jeg jo verdens kjekkeste kommentar: "Åh." Likevel var alle sammen som bodde opp over veien gavmilde og støtten en god sak!
Ruten var uansett jævlig kald. Når jeg endelig hadde begynt å få håp om vår kommer vinteren med et siste slag i magen. Når jeg da tenkte jeg kunne være litt stilful og ta på meg Converse endte jeg opp med å ringe mamma slik at hun kunne ta med sko... Takk og lov at vi ikke bodde for langt unna.
#FAB russeregel: Ikke gå med tynne converse dersom temperaturen er under 5 grader. Denne dagen var det -10.
Som sagt var folk gavmilde og hyggelige, noe som gjorde ruten mye bedre. Foruten om det huset hvor de med vilje ignorerte meg (jeg så at de var der...). Jeg så et stjerneskudd, det var koselig, og jeg tar det som et positivt tegn på lykke.
Eventyret slutter ikke der, fordi på bussen var det ikke særlig gøy. Jeg er veldig fæl til å ikke bruke setebelte på bussen, men på denne bussturen fryktet jeg for livet. Bussjåføren raste gjennom bomstasjon og veikryss i tettpakte gater i over 80 kilometer i timen. I bussen ble jeg slengt fram og tilbake. Jeg klamret meg fast og tok på setebelte i frykt for mitt liv. Jeg måtte holde børse og sekk tett til meg for at det ikke skulle fly ut i bussen.
Det positive fra denne bussturen var at jeg klarte å rekke en buss som gikk 10 minutter senere. Det var uansett jævlig skummelt. Man skal offre litt for en god sak!
#FAB out!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar